Mine tanker om didaktikk og integrering av IKT i norskfaget

Didaktikk handler om undervisning, og fordi det alltid vil være ulike oppfatninger om hva som er god undervisning, så vil det også eksistere ulike perspektiver på didaktikken. Planlegging er en viktig del av lærerens arbeid, og all undervisning er tilretteleggelse av læringsmuligheter for elevene.

I forbindelse med hvordan læreren skal integrere IKT i norskfaget synes jeg det vil være naturlig å legge vekt på det som har direkte med lærerens undervisningsarbeid å gjøre. For eksempel spørsmål om hvordan elevene skal arbeide med IKT og om hvordan læreren kan arbeide med å integrere IKT.

Med bakgrunn i dette synes jeg at læreren bør ta utgangspunkt i:

1. Elevenes læreforutsetninger (hvem)
Med forutsetninger menes både evner, interesser, fysisk utvikling, sosiale faktorer, arbeidsmåter og lærestoff. Alle elever har forutsetninger for å lære, men det vil alltid være slik at enkelte elever har bedre forutsetninger enn andre. Det er mange faktorer som kan spille inn på elevenes evne til å tilegne seg ny kunnskap. For eksempel; dagsformen, klassemiljø, klassens størrelse, hvor mange voksne som er til stede i klasserommet og skolemiljø.

Lærerforutsetninger
Kunnskap og innsikt er nødvendige forutsetninger for læreren. Læreren må være engasjert og motivert for å tenne interesse for det som skal læres. I tillegg må læreren ha en velutviklet evne til å formidle det som skal læres i forbindelse med integrering av IKT i norskfaget.
Læreren må huske på at elevens læreforutsetninger varierer fra person til person.

2. MÅL (hvorfor)
Målene er det elevene skal sitte igjen med av kunnskaper, ferdigheter eller holdninger etter at integreringen av IKT har blitt gjennomført. I dag er det K06 som ligger til grunn for undervisningen i grunnskolen, og det er retningslinjer derfra som er med på å forme innholdet og tema for timene.

3. RAMMEFAKTORER
Når det gjelder integrering av IKT i norskfaget så må rammefaktorene tilpasses. Rammefaktorer er forhold som begrenser læring eller gjør den mulig. Eksempler på rammefaktorer som er med på å begrense er; klasserom, tid til disposisjon, antall elever, utstyr, læremidler / hjelpemidler, antall pc-er osv, og lærerens egne ressurser, kunnskaper og verdier.

4. INNHOLD (hva)
Faginnholdet er det integreringen av IKT i norskundervisningen skal handle om, og hvordan dette velges å tilrettelegges. For eksempel innføring i word, osv.

5. LÆREPROSESSEN (hvordan)
Denne faktoren beskriver læringsaktivitetene og hvordan læreren velger å legge til rette den enkelte elevs møte med integreringen av IKT i norskundervisningen. Det er viktig å huske på at den praktiske gjennomføringen har mye å si for resultatet. Arbeidsmåten går både på hva læreren gjør og hva elevene gjør. For eksempel hvilke tanker har læreren for læreprosessen? Hva skal elevene gjøre? Hva skal læreren gjøre? Kan elevenes egne erfaringer trekkes inn i undervisningen? Eventuelt hvordan og hvorfor?

6. VURDERING
Å vurdere har mange aspekter, og det er mange hensyn å ta. Vurderingsordningen må tilpasses opplæringen.

Vil til slutt bare nevne at jeg synes elevene bør få konkrete oppgaver hvor integreringen av IKT blir en naturlig del av undervisningen i faget norsk. Den nye læreplanen gir læreren mange føringer på hva elevene skal kunne innenfor IKT. Integrering av IKT i norskfaget tar tid, og det er den pedagogiske sammenhengen norskfaget og IKT settes inn i som er avgjørende for læringsutbyttet til elevene.

Datamaskinen som hjelpemiddel til elever med lese- og skrivevansker

Elever som er blitt diagnostisert og har fått bekreftet at de har lese- og skrivevansker får som regel innvilget bærbar pc fra hjelpemiddelsentralen. Elevene skal bruke pc-en som et verktøy til å lære seg lese- og skriveferdigheter. Min erfaring fra praksis i den pedagogisk- psykologiske tjenesten er at bruk av pc som hjelpemiddel for elevene er motiverende og populært. Men jeg har inntrykk av at både elever, assistenter og lærere savner mer opplæring i bruk av pc-en. Kan nevne standard programvare - funksjonene autokorrektur, stavekontroll, synonymordliste, autotekst, søk – erstatt, word og excell. I tillegg kommer scannerpenn, oversetterpenn osv. Mitt spørsmål blir derfor: Hvor stor hjelp kan datamaskinen gi lese- og skrivesvake elever hvis opplæringen er for dårlig og elever, lærere og assistenter har for liten kompetanse?


Skal IKT bli en suksessfaktor til elever med lese- og skrivevansker bør en ha: god utredning om behov for utstyr og programvare til den enkelte elev. Aktiv deltagelse av lærere, assistenter, PPT, elever og foreldre. Gode rutiner for opplæring og oppdatering av programvare og utstyr, og gode samarbeidsrutiner – spesielt skole og hjem.

Min konklusjon er at i de fleste tilfellene løser ikke datamaskinen vanskene, men blir et godt hjelpemiddel på veien fremover. Jeg synes ikke datamaskinen skal være det eneste verktøyet elevene skal bruke i lese- og skriveopplæringen. Den må kombineres med andre tiltak.

IKT i norsk

Å integrere IKT i norskfaget handler om å koble sammen fagkunnskap og IKT –ferdigheter, for deretter å sette dette inn i en didaktisk sammenheng.

For mange lærere kan dette bli en stor utfordring. Dette fordi den nødvendige kompetansen i bruk av IKT ikke er på plass. Det kan derfor bli vanskelig for læreren å se hvor og hvordan en kan koble dette sammen med de norskfaglige emnene. I følge kunnskapsløftet er IKT i undervisningen kommet for å bli. Å være en god lærer krever god kompetanse og mange kvalifikasjoner. Derfor bør lærerne utvide sin kompetanse og åpne for ny tenking og undervisningsmetoder.

Jeg mener at det å ta i bruk IKT i norskundervisningen er med på å skape variasjon i undervisningen, gir gode muligheter for differensiering, er godt egnet til spesialundervisning, fremmer konsentrasjonsevnen, gir tilgang til oppdatert informasjon og imøtekommer skolen og samfunnets kompetansebehov.

Men jeg mener det er viktig å huske på at IKT ikke er en undervisningsmetode, men et hjelpemiddel.

Vil bare avslutte med å si at nøkkelen til hvordan en skal få IKT til å bli en naturlig del av undervisningen i norskfaget ligger i hånden til læreren.

IKT og språklig samhandling

De fleste elever har i de senere årene for lengst erobret den datateknologiske verden før de begynner på skolen. I mine praksisperioder og vikariat på skolen har jeg erfart at det å bruke pc i undervisningen har vært kjempepopulært blant elevene.

Er for tiden vikar i 5. klasse. Med tanke på IKT og språklig samhandling kan jeg nevne at vi i faget norsk har siden skolen startet i august arbeidet litt med e-post, Chat og bruk av internett i undervisningen.

Når det gjelder e-post (elektronisk brev) og Chat så har elevene opprettet kontakt med en skole på Kolbotn. Hver elev har fått tildelt en brevvenn og en venn de kan ”chatte” med Elevene synes dette er veldig spennende. På Internett har vi arbeidet med enkle emnesøk, og at elevene skal finne opplysninger på oppgitte adresser.

Etter jul skal vi begynne med brainbank learning (en videreutvikling av elektroniske ”mindmaps” som er knyttet opp mot skole og begrepslæring + mere).

Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskolen og videregående opplæring. Målet er at skolen skal prioritere utvikling av grunnleggende ferdigheter i alle fag. Det vil si at elevene skal lære seg å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese, å kunne regne, å kunne utrykke seg skriftlig og å kunne bruke digitale verktøy.

Den nye informasjonsteknologien har skapt nye vilkår for læring. Skal jeg som lærer greie å undervise i tråd med læreplanen er det mitt ansvar å tilrettelegge for elevene slik at de blir aktive og gode brukere innenfor bruk av digitale verktøy. Her står jeg og mange andre i samme bås, fordi vi må heve vår kompetanse slik at vi kan fungere som gode veiledere for elevene.