Datamaskinen som hjelpemiddel til elever med lese- og skrivevansker

Elever som er blitt diagnostisert og har fått bekreftet at de har lese- og skrivevansker får som regel innvilget bærbar pc fra hjelpemiddelsentralen. Elevene skal bruke pc-en som et verktøy til å lære seg lese- og skriveferdigheter. Min erfaring fra praksis i den pedagogisk- psykologiske tjenesten er at bruk av pc som hjelpemiddel for elevene er motiverende og populært. Men jeg har inntrykk av at både elever, assistenter og lærere savner mer opplæring i bruk av pc-en. Kan nevne standard programvare - funksjonene autokorrektur, stavekontroll, synonymordliste, autotekst, søk – erstatt, word og excell. I tillegg kommer scannerpenn, oversetterpenn osv. Mitt spørsmål blir derfor: Hvor stor hjelp kan datamaskinen gi lese- og skrivesvake elever hvis opplæringen er for dårlig og elever, lærere og assistenter har for liten kompetanse?


Skal IKT bli en suksessfaktor til elever med lese- og skrivevansker bør en ha: god utredning om behov for utstyr og programvare til den enkelte elev. Aktiv deltagelse av lærere, assistenter, PPT, elever og foreldre. Gode rutiner for opplæring og oppdatering av programvare og utstyr, og gode samarbeidsrutiner – spesielt skole og hjem.

Min konklusjon er at i de fleste tilfellene løser ikke datamaskinen vanskene, men blir et godt hjelpemiddel på veien fremover. Jeg synes ikke datamaskinen skal være det eneste verktøyet elevene skal bruke i lese- og skriveopplæringen. Den må kombineres med andre tiltak.